Sensitive mennesker er som en dynamo, som tilføres intens energi. Det kan man se ved målinger av hjernen. Sensitive mennesker har en økt blodgjennomstrømming i høyre hjernehalvdel, og det forbindes med høy aktivitet. Høyre hjernehalvdel kjedes sammen med helhet, mønster, fantasi og drømmer, men også med følelsen av angst og tristhet.
Den intense dynamikken medfører til typisk økt spenning i ledd og muskler og denne tilstanden forverres under stress. Man kan ofte se at sensitive mennesker går målrettet med bestemte skritt og skuldrene heist opp til ørene. De er anspente.
Det kan oppleves som en form for hyperaktivitet. Da er den sensitive personen hyper i nervesystemet sitt. Det er finjustert, og det kan ses ved en velutviklet fin- og grovmotorikk.
Høysensitive mennesker foretrekker å fordype og leve seg inn i noe ut fra sin egen interesse.
Intensiviteten og innlevelsen betyr til gjengjeld at den sensitive personen har vanskelig for å løsrive seg fra situasjonen og glemmer å ta pauser for å lade kroppen igjen. Som hos alle andre mennesker trenger vi regelmessig med søvn, men søvnbehovet virker allikevel mindre nødvendig.
Sensitive mennesker bruker lang tid på å sovne og spesielt i ukjente omgivelser. Dette fører til avbrutt og urolig søvn. Allikevel våkner den sensitive personen tidlig.
Det er ikke uvanlig at sensitive mennesker har vanskelig til å sette av tid til å spise, gå på toalettet eller sove når intensiviteten er på topp. Det skjer en behovsutsettelse.
Det oppstår forskjellige adferds reaksjoner på grunn av sansebearbeidingen, noe som typisk opptrer mindre tydelig hos ikke sensitive mennesker. Høysensitive mennesker har i utgangspunktet en signalsterk reaksjon. Sensitiviteten gjør også at det tar lengre tid å gjenopprette den normale balansen. Det er to utfordringer som medfører uttrykksfulle adferdsmønstre.
Det medfører at den sensitive vil ha en lav frustrasjonsterskel ovenfor sanseinntrykk, og registreringen treffer «hardere» enn hos ikke sensitive. Det vil være utholdelig å motta dette sansebombeangrepet uten å reagere på en eller annen måte. En mulighet er å skape motstand fordi det tar toppen av intensiviteten. Motstand er en typisk stressreaksjon, som kjennetegnes ved kamp rettet mot omgivelsene. Det kan være forløsende å rette sinne og raseri mot andre. Motstand er ingen hensiktsmessig plan fordi det vi ryste den sensitive personen selv. Nervesystemet kommer til å dirre av anspenthet lenge etterpå.
Derfor vil den sensitive personen rette energien innover i et forsøk på å undertrykke den. Det skjer en over tilpassing og formålet er å minske mengden av sanseinntrykk. Dette legger en begrensning på egen oppførsel. Over tilpassing gjør den sensitive personen forutsigbar, rutinemessig og reservert ovenfor andre mennesker. Det er en forsvarsmekanisme. Over tilpassingen er en vanskelig oppgave og små tegn på motstand pipler frem i perioder i form av utbrudd av sinne.
Den intense reaksjonen er de samme uansett om de rettes innover eller utover. Det er bare mer synlig og påfallende når adferds reaksjonen rettes ut mot omgivelsene som motstand. Hos sensitive mennesker rettes adferds reaksjonen alltid innover, men ikke alltid utover. Det virker til gjengjeld veldig voldsomt når reaksjonen går begge veien.
Over tilpasning kan i noen tilfeller virke som om den sensitive personen er signalsvak. Det bunner i ønske om å begrense skaden av den overveldende reaksjonen fra nervesystemet. Det skjer et massivt undertrykkelse av egne reaksjoner ovenfor sanseinntrykk. Den kroppslige og mentale anspenthet forsterkes, men behovet for tilbaketrekking vil bare forflyttet til andre steder i kropp og sinn. Det er nesten som å undertrykke hikke. Det kan la seg gjøre, men det skaper raskt en annen reaksjon i kroppen like etterpå.
Det er typisk at dette oppstår spesielt når personen er kroppslig sensitiv. Undertrykkelsen får personen til å virke upåvirkelig og fysisk ettergivende, men også umotivert og ureflektert. Som om intensiviteten er avtatt, men det er den slett ikke. Undertrykkelsen av sanseinntrykk kan raskt ende i fysiske spenninger, migreneanfall, spisevegring eller selvskading.
En del mennesker er så sårbare over for deres egen opplevelse av sensitiviteten så de stimulerer seg på kunstig vis. Samfunnet har mange tilbud til under- og overstimulanser – lovlig og ulovlig. Bruk av stimulanser gjør at den legger en demper på bekymring, angst og nervøsitet. Det skaper en positiv belønning i hjernen, som du kan oppleve ved trøstespising.
Høysensitiv er ikke en dårlig karakter, hypokondri eller dårlig oppdragelse. Nervesystemet er sensitivt med et formål. Det skaper forskjellighet hos mennesker og mangfold, men dette formålet er kanskje mindre viktig i dagens samfunn.
Den intense dynamikken medfører til typisk økt spenning i ledd og muskler og denne tilstanden forverres under stress. Man kan ofte se at sensitive mennesker går målrettet med bestemte skritt og skuldrene heist opp til ørene. De er anspente.
Det kan oppleves som en form for hyperaktivitet. Da er den sensitive personen hyper i nervesystemet sitt. Det er finjustert, og det kan ses ved en velutviklet fin- og grovmotorikk.
Høysensitive mennesker foretrekker å fordype og leve seg inn i noe ut fra sin egen interesse.
Intensiviteten og innlevelsen betyr til gjengjeld at den sensitive personen har vanskelig for å løsrive seg fra situasjonen og glemmer å ta pauser for å lade kroppen igjen. Som hos alle andre mennesker trenger vi regelmessig med søvn, men søvnbehovet virker allikevel mindre nødvendig.
Sensitive mennesker bruker lang tid på å sovne og spesielt i ukjente omgivelser. Dette fører til avbrutt og urolig søvn. Allikevel våkner den sensitive personen tidlig.
Det er ikke uvanlig at sensitive mennesker har vanskelig til å sette av tid til å spise, gå på toalettet eller sove når intensiviteten er på topp. Det skjer en behovsutsettelse.
Det oppstår forskjellige adferds reaksjoner på grunn av sansebearbeidingen, noe som typisk opptrer mindre tydelig hos ikke sensitive mennesker. Høysensitive mennesker har i utgangspunktet en signalsterk reaksjon. Sensitiviteten gjør også at det tar lengre tid å gjenopprette den normale balansen. Det er to utfordringer som medfører uttrykksfulle adferdsmønstre.
Det medfører at den sensitive vil ha en lav frustrasjonsterskel ovenfor sanseinntrykk, og registreringen treffer «hardere» enn hos ikke sensitive. Det vil være utholdelig å motta dette sansebombeangrepet uten å reagere på en eller annen måte. En mulighet er å skape motstand fordi det tar toppen av intensiviteten. Motstand er en typisk stressreaksjon, som kjennetegnes ved kamp rettet mot omgivelsene. Det kan være forløsende å rette sinne og raseri mot andre. Motstand er ingen hensiktsmessig plan fordi det vi ryste den sensitive personen selv. Nervesystemet kommer til å dirre av anspenthet lenge etterpå.
Derfor vil den sensitive personen rette energien innover i et forsøk på å undertrykke den. Det skjer en over tilpassing og formålet er å minske mengden av sanseinntrykk. Dette legger en begrensning på egen oppførsel. Over tilpassing gjør den sensitive personen forutsigbar, rutinemessig og reservert ovenfor andre mennesker. Det er en forsvarsmekanisme. Over tilpassingen er en vanskelig oppgave og små tegn på motstand pipler frem i perioder i form av utbrudd av sinne.
Den intense reaksjonen er de samme uansett om de rettes innover eller utover. Det er bare mer synlig og påfallende når adferds reaksjonen rettes ut mot omgivelsene som motstand. Hos sensitive mennesker rettes adferds reaksjonen alltid innover, men ikke alltid utover. Det virker til gjengjeld veldig voldsomt når reaksjonen går begge veien.
Over tilpasning kan i noen tilfeller virke som om den sensitive personen er signalsvak. Det bunner i ønske om å begrense skaden av den overveldende reaksjonen fra nervesystemet. Det skjer et massivt undertrykkelse av egne reaksjoner ovenfor sanseinntrykk. Den kroppslige og mentale anspenthet forsterkes, men behovet for tilbaketrekking vil bare forflyttet til andre steder i kropp og sinn. Det er nesten som å undertrykke hikke. Det kan la seg gjøre, men det skaper raskt en annen reaksjon i kroppen like etterpå.
Det er typisk at dette oppstår spesielt når personen er kroppslig sensitiv. Undertrykkelsen får personen til å virke upåvirkelig og fysisk ettergivende, men også umotivert og ureflektert. Som om intensiviteten er avtatt, men det er den slett ikke. Undertrykkelsen av sanseinntrykk kan raskt ende i fysiske spenninger, migreneanfall, spisevegring eller selvskading.
En del mennesker er så sårbare over for deres egen opplevelse av sensitiviteten så de stimulerer seg på kunstig vis. Samfunnet har mange tilbud til under- og overstimulanser – lovlig og ulovlig. Bruk av stimulanser gjør at den legger en demper på bekymring, angst og nervøsitet. Det skaper en positiv belønning i hjernen, som du kan oppleve ved trøstespising.
Høysensitiv er ikke en dårlig karakter, hypokondri eller dårlig oppdragelse. Nervesystemet er sensitivt med et formål. Det skaper forskjellighet hos mennesker og mangfold, men dette formålet er kanskje mindre viktig i dagens samfunn.