Skrevet av: Ihrén Abrahamsson
Det å jobbe med mennesker gjør meg rett å slett ydmyk. Vi kommer i forskjellige farger og fasonger med veldig forskjellige erfaringer i livet, og det mest fantastiske er at vi alle har en rolle i helheten. Dessverre er mange innlært til å tro at de ikke kan, ikke burde eller rett å slett ikke er verd nok til å ha en verdifull rolle i verden som gir dem livskvalitet.
Det er selvfølgelig mange grunner til dette og de viktigste jeg funnet er:
Hvis vi begynner med de innlærte mønstrene vi har. Visste du at du antagelig gjør ting i livet ditt som du ikke en gang vet at du gjør - og det hver eneste dag! Du gjør dem rett å slett så ofte at du tror at de er en naturlig del av deg. Et menneske kan ofte se utenifra hva jeg gjør, men den siste som oppdager hva vi gjør er oss selv.
Mønster dannes slik jeg ser det på grunnlag av to ting.
Enten gjennom 1. Sjokk, det vil si at noe gir oss en sterk emosjonell opplevelse at den rett å slett sjokkerer oss inn i et nytt mønster. Eller så er det 2. Noe vi har følt, hørt, sett andre gjøre over tid og derfor lært å gjøre selv. Vi er blitt vant til det.
Det sies at den mest hederlige mann blir kriminell hvis du setter han i fengsel over tid. Dette gjelder oss alle. Miljøet vårt er svært viktig å forstå og erkjenne for at du skal få en forståelse om de mønstrene du har som er innlært og som ikke nødvendigvis kommer dypt innenfra deg.
For å få til noe trenger vi dessuten erfaring. Hvis vi kunne se et menneske gjøre en feil og lære derifra hadde livet vært enkelt. På samme måte er det vanskelig å tro på noe du selv ikke har erfart. Jeg husker at jeg i mange år ble provosert av å lytte til mennesker som snakket om å kunne kontrollere tankene sine eller det å ta gode valg i livet sitt. Det var noe jeg rett å slett ikke har lært, og jeg hadde ikke erfaring eller eierskap om at det gikk en gang. Dog ga jeg aldri opp og plutselig en dag kom en erfaring og så kom neste og så videre. Erfaring kommer av at du tørr å prøve å feile i livet ditt.
Dette leder derfor inn på nummer tre, frykt. Frykt er veldig destruktivt hvis du ikke forstår dine egne følelser men det vakre med frykten er at når du tar et valg å møte frykten din samler du både erfaringer og innsikter i at frykten ikke er så skummel, som du mange ganger trodd. Hva hvis kraften din ligger gjemt bak frykten din - skulle du da oppleve det mer interessant å bli kjent med den istedenfor å vende den ryggen så fort noe føles skummelt?
En vei til din kraft er å forstå hva du lært å tro på, men også å samle erfaringer og tørre å møte frykten som mange ganger stopper oss ifra å ta neste steg.
Det å jobbe med mennesker gjør meg rett å slett ydmyk. Vi kommer i forskjellige farger og fasonger med veldig forskjellige erfaringer i livet, og det mest fantastiske er at vi alle har en rolle i helheten. Dessverre er mange innlært til å tro at de ikke kan, ikke burde eller rett å slett ikke er verd nok til å ha en verdifull rolle i verden som gir dem livskvalitet.
Det er selvfølgelig mange grunner til dette og de viktigste jeg funnet er:
Hvis vi begynner med de innlærte mønstrene vi har. Visste du at du antagelig gjør ting i livet ditt som du ikke en gang vet at du gjør - og det hver eneste dag! Du gjør dem rett å slett så ofte at du tror at de er en naturlig del av deg. Et menneske kan ofte se utenifra hva jeg gjør, men den siste som oppdager hva vi gjør er oss selv.
Mønster dannes slik jeg ser det på grunnlag av to ting.
Enten gjennom 1. Sjokk, det vil si at noe gir oss en sterk emosjonell opplevelse at den rett å slett sjokkerer oss inn i et nytt mønster. Eller så er det 2. Noe vi har følt, hørt, sett andre gjøre over tid og derfor lært å gjøre selv. Vi er blitt vant til det.
Det sies at den mest hederlige mann blir kriminell hvis du setter han i fengsel over tid. Dette gjelder oss alle. Miljøet vårt er svært viktig å forstå og erkjenne for at du skal få en forståelse om de mønstrene du har som er innlært og som ikke nødvendigvis kommer dypt innenfra deg.
For å få til noe trenger vi dessuten erfaring. Hvis vi kunne se et menneske gjøre en feil og lære derifra hadde livet vært enkelt. På samme måte er det vanskelig å tro på noe du selv ikke har erfart. Jeg husker at jeg i mange år ble provosert av å lytte til mennesker som snakket om å kunne kontrollere tankene sine eller det å ta gode valg i livet sitt. Det var noe jeg rett å slett ikke har lært, og jeg hadde ikke erfaring eller eierskap om at det gikk en gang. Dog ga jeg aldri opp og plutselig en dag kom en erfaring og så kom neste og så videre. Erfaring kommer av at du tørr å prøve å feile i livet ditt.
Dette leder derfor inn på nummer tre, frykt. Frykt er veldig destruktivt hvis du ikke forstår dine egne følelser men det vakre med frykten er at når du tar et valg å møte frykten din samler du både erfaringer og innsikter i at frykten ikke er så skummel, som du mange ganger trodd. Hva hvis kraften din ligger gjemt bak frykten din - skulle du da oppleve det mer interessant å bli kjent med den istedenfor å vende den ryggen så fort noe føles skummelt?
En vei til din kraft er å forstå hva du lært å tro på, men også å samle erfaringer og tørre å møte frykten som mange ganger stopper oss ifra å ta neste steg.
Det å jobbe med mennesker gjør meg rett å slett ydmyk. Vi kommer i forskjellige farger og fasonger med veldig forskjellige erfaringer i livet, og det mest fantastiske er at vi alle har en rolle i helheten. Dessverre er mange innlært til å tro at de ikke kan, ikke burde eller rett å slett ikke er verd nok til å ha en verdifull rolle i verden som gir dem livskvalitet.
Det er selvfølgelig mange grunner til dette og de viktigste jeg funnet er:
- Innlærte mønster
- Manglende erfaring
- Frykt
Hvis vi begynner med de innlærte mønstrene vi har. Visste du at du antagelig gjør ting i livet ditt som du ikke en gang vet at du gjør - og det hver eneste dag! Du gjør dem rett å slett så ofte at du tror at de er en naturlig del av deg. Et menneske kan ofte se utenifra hva jeg gjør, men den siste som oppdager hva vi gjør er oss selv.
Mønster dannes slik jeg ser det på grunnlag av to ting.
Enten gjennom 1. Sjokk, det vil si at noe gir oss en sterk emosjonell opplevelse at den rett å slett sjokkerer oss inn i et nytt mønster. Eller så er det 2. Noe vi har følt, hørt, sett andre gjøre over tid og derfor lært å gjøre selv. Vi er blitt vant til det.
Det sies at den mest hederlige mann blir kriminell hvis du setter han i fengsel over tid. Dette gjelder oss alle. Miljøet vårt er svært viktig å forstå og erkjenne for at du skal få en forståelse om de mønstrene du har som er innlært og som ikke nødvendigvis kommer dypt innenfra deg.
For å få til noe trenger vi dessuten erfaring. Hvis vi kunne se et menneske gjøre en feil og lære derifra hadde livet vært enkelt. På samme måte er det vanskelig å tro på noe du selv ikke har erfart. Jeg husker at jeg i mange år ble provosert av å lytte til mennesker som snakket om å kunne kontrollere tankene sine eller det å ta gode valg i livet sitt. Det var noe jeg rett å slett ikke har lært, og jeg hadde ikke erfaring eller eierskap om at det gikk en gang. Dog ga jeg aldri opp og plutselig en dag kom en erfaring og så kom neste og så videre. Erfaring kommer av at du tørr å prøve å feile i livet ditt.
Dette leder derfor inn på nummer tre, frykt. Frykt er veldig destruktivt hvis du ikke forstår dine egne følelser men det vakre med frykten er at når du tar et valg å møte frykten din samler du både erfaringer og innsikter i at frykten ikke er så skummel, som du mange ganger trodd. Hva hvis kraften din ligger gjemt bak frykten din - skulle du da oppleve det mer interessant å bli kjent med den istedenfor å vende den ryggen så fort noe føles skummelt?
En vei til din kraft er å forstå hva du lært å tro på, men også å samle erfaringer og tørre å møte frykten som mange ganger stopper oss ifra å ta neste steg.
Det å jobbe med mennesker gjør meg rett å slett ydmyk. Vi kommer i forskjellige farger og fasonger med veldig forskjellige erfaringer i livet, og det mest fantastiske er at vi alle har en rolle i helheten. Dessverre er mange innlært til å tro at de ikke kan, ikke burde eller rett å slett ikke er verd nok til å ha en verdifull rolle i verden som gir dem livskvalitet.
Det er selvfølgelig mange grunner til dette og de viktigste jeg funnet er:
- Innlærte mønster
- Manglende erfaring
- Frykt
Hvis vi begynner med de innlærte mønstrene vi har. Visste du at du antagelig gjør ting i livet ditt som du ikke en gang vet at du gjør - og det hver eneste dag! Du gjør dem rett å slett så ofte at du tror at de er en naturlig del av deg. Et menneske kan ofte se utenifra hva jeg gjør, men den siste som oppdager hva vi gjør er oss selv.
Mønster dannes slik jeg ser det på grunnlag av to ting.
Enten gjennom 1. Sjokk, det vil si at noe gir oss en sterk emosjonell opplevelse at den rett å slett sjokkerer oss inn i et nytt mønster. Eller så er det 2. Noe vi har følt, hørt, sett andre gjøre over tid og derfor lært å gjøre selv. Vi er blitt vant til det.
Det sies at den mest hederlige mann blir kriminell hvis du setter han i fengsel over tid. Dette gjelder oss alle. Miljøet vårt er svært viktig å forstå og erkjenne for at du skal få en forståelse om de mønstrene du har som er innlært og som ikke nødvendigvis kommer dypt innenfra deg.
For å få til noe trenger vi dessuten erfaring. Hvis vi kunne se et menneske gjøre en feil og lære derifra hadde livet vært enkelt. På samme måte er det vanskelig å tro på noe du selv ikke har erfart. Jeg husker at jeg i mange år ble provosert av å lytte til mennesker som snakket om å kunne kontrollere tankene sine eller det å ta gode valg i livet sitt. Det var noe jeg rett å slett ikke har lært, og jeg hadde ikke erfaring eller eierskap om at det gikk en gang. Dog ga jeg aldri opp og plutselig en dag kom en erfaring og så kom neste og så videre. Erfaring kommer av at du tørr å prøve å feile i livet ditt.
Dette leder derfor inn på nummer tre, frykt. Frykt er veldig destruktivt hvis du ikke forstår dine egne følelser men det vakre med frykten er at når du tar et valg å møte frykten din samler du både erfaringer og innsikter i at frykten ikke er så skummel, som du mange ganger trodd. Hva hvis kraften din ligger gjemt bak frykten din - skulle du da oppleve det mer interessant å bli kjent med den istedenfor å vende den ryggen så fort noe føles skummelt?
En vei til din kraft er å forstå hva du lært å tro på, men også å samle erfaringer og tørre å møte frykten som mange ganger stopper oss ifra å ta neste steg.